Vernepleiere har både helse- og sosialfaglig kompetanse, og har som andre helseprofesjoner behov for oppdatert og oppsummert helsefaglig kunnskap. På Vernepleierportalens forside finner du nå et søkefelt der du kan søke direkte i kildene til Helsebiblioteket.no. Her intervjuer vi Helsebibliotekets redaksjonssjef Hege Underdal om hva du finner der og hvordan du går frem.
Hege Underdal er seksjonsleder og redaksjonssjef i Helsebiblioteket.no
– Hege Underdal, du er redaksjonssjef i Helsebiblioteket.no. Dere ønsker å orientere dere mer mot vernepleierne. Hvorfor det?
– Helsebiblioteket er et gratis tilbud til alle som jobber i helsetjenesten i Norge – innenfor alle profesjoner og alle sektorer. Vi finansieres over statsbudsjettet og kjøper tilgang til tidsskrifter, oppslagsverk, litteraturdatabaser og andre kunnskapskilder. Dette og mye annet er tilgjengelig via nettsiden vår, Helsebiblioteket.no. Vi har jobbet aktivt med å gjøre tilbudet kjent siden lanseringen i 2006 og ser at kjennskapen til dette nasjonale nettbiblioteket øker, men at det fortsatt er potensiale for enda høyere bruk. Leger, sykepleiere og fysioterapeuter har etter hvert funnet sine favoritter på de virtuelle hyllene, men for andre faggrupper er det kanskje ikke like enkelt å finne frem til nyttige verktøy som kan tas i bruk i en travel hverdag. Ved at Vernepleierportalen har bygget inn Helsebibliotekets søk på sine sider, håper vi det blir enklere for vernepleiere å søke, finne og bruke kunnskapskilder vi gir gratis tilgang til.
– Når folk skal søke i dette søkefeltet på nettsiden vår, hva kan de søke etter? Og hvilke databaser er det da de søker i?
– Når man bruker Helsebibliotekets søk søker man både i sidene på adressen helsebiblioteket.no, i andre nettsteder søkeroboten vår har «crawlet» og i mange av de eksterne kildene vi abonnerer på. Blant de eksterne kildene er to av verdens mest anerkjente kliniske oppslagsverk; BMJ Best Practice og UpToDate. Andre kilder er retningslinjer, fagprosedyrer og kilder til systematiske oversikter. Søket fungerer absolutt best dersom man søker enkelt – helst bare på ett ord av gangen. Vi anbefaler spesielt søk på diagnose, eksempelvis «schizofreni» eller «autisme». Dette vil gjenkjennes av søkemotoren, og du får treff i redaksjonens utvalgte kilder. Disse kildene er valgt ut på bakgrunn av at innholdet bygger på oppsummert forskning og at de er utviklet spesielt med tanke på bruk i tilknytning til praksis. Du kan også søke på legemiddelnavn eller virkestoff og få treff i kilder som er spesielt relevante for denne typen søk. Legg merke til at du kan søke på norsk og få treff i engelske kilder – og omvendt. Det skyldes en omfattende ordbok som oversetter søkeordet ditt. Dette gjør at søket vårt også kan være nyttig dersom du er usikker på hva den riktige engelske fagtermen er eller dersom du kommer over en engelsk term du er usikker på.
Her kan du gå til forsiden og prøve et søk med en gang!
– Hvilke muligheter tilbyr dere for mer avanserte søk? Hvordan gjør folk det og hvilke muligheter åpner det?
– Vi anbefaler alltid at man går til oppsummert kunnskap først, altså oppslagsverk, retningslinjer og systematiske oversikter. Disse bygger på en systematisk innhenting og vurdering av forskningsresultater fra mange enkeltstudier. Dette gjør at anbefalingene hviler på et mer solid fundament enn en tilfeldig valgt enkeltstudie. Vi har alle sett hvordan dagspressen blåser opp en studie som viser at noe er farlig den ene dagen, mens de neste dag kan vise til en annen studie som viser det stikk motsatte. Ved å se på resultater fra mange studier under ett, ser man tydeligere hvilken retning resultatene peker i og man kan være sikrere på at et tiltak har den effekten man tror eller ønsker. Dette er hovedgrunnen til at vi anbefaler at man starter jakten på svar i kilder til oppsummert kunnskap. En annen grunn er at det er tidsbesparende fremfor å lese mange enkeltstudier. Men om du ser etter enkeltstudier, anbefaler vi at du går til Helsebibliotekets liste over databaser og finner den kilden som dekker det aktuelle fagfeltet best. Dessverre er det ikke helt enkelt å bruke slike databaser uten et minimum av opplæring, men vi har lenket til veiledninger som kan være gode å støtte seg på. Dersom du har tilgang til et fagbibliotek der du jobber eller studerer, er dette noe den lokale bibliotekaren kan hjelpe deg med.
– Har dere et mål om å utforme noen tema på Helsebiblioteket som er særlig tilpasset vernepleieres behov for tilgjengelig oppdatert helserelatert kunnskap?
– Ja og nei. I dag har vi egne temasider for blant annet sykepleie, allmennmedisin, fysio- og ergoterapi der vi har samlet ressurser vi mener er spesielt sentrale for den enkelte faggruppe. Selv om det kan være nyttig med slike profesjonsbaserte samlinger, har vi fått tilbakemeldinger på at de som jobber innenfor et felt, foretrekker å gå direkte til sider som omhandler sitt felt. Siden «Eldre», som er tilgjengelig i menyen på venstre side på forsiden vår, er et eksempel på dette. Her har vi forsøkt å samle ressurser som er relevante for alle faggrupper som jobber med denne pasientgruppen, både geriatere, sykepleiere og andre. Dersom det er grep vi kan gjøre for at disse sidene skal bli mer relevante for vernepleiere, er vi veldig glade for konkrete forslag til ressurser som bør tas med. Vi er nå i gang med en større omlegging av hele nettstedet, og vil samtidig vurdere om temasidene skal videreføres i den formen de har i dag, eller om det er andre, bedre måter å dekke brukernes behov på. Kom med forslag!
– Nå er også Omsorgsbiblioteket.no under planlegging. Hvordan ser du for deg Omsorgsbibliotekets rolle i forhold til deres rolle?
– Omsorgsbiblioteket er et prosjekt som ledes av Senter for omsorgsforskning. Arbeidsgruppen består av representanter for de fem regionale sentrene og vi har vært i flere møter med denne gruppa. Innholdet de planlegger skiller seg en del fra det innholdet vi har i Helsebiblioteket, men siden vi retter oss mot mange av de samme brukerne, er det likevel en selvfølge at vi skal samarbeide. Deres brukere vil dessuten ha stor nytte av å bli bedre kjent med vårt innhold, så her er det mye å hente på et samarbeid. Vi har drøftet ulike samarbeidsmodeller, alt fra regelmessig redaksjonell kontakt til full sammenslåing av de to nettstedene, men på nåværende tidspunkt har vi ikke landet noe endelig. I Helsebiblioteket ønsker vi alle tiltak som kan bidra til kvalitetsforbedring og mer bruk av god kunnskap i helsetjenesten velkommen, og Omsorgsbiblioteket kan absolutt bli et slikt tiltak.
– Avslutningsvis, har du noen tips til nye brukere som skal gjøre seg kjent med ressursene i Helsebiblioteket?
– Det første jeg vil anbefale er at man går til Helsebiblioteket.no og klikker seg litt rundt på sidene for å få et inntrykk av hva som finnes. Fra forsiden kan du gå direkte til oppslagsverk, tidsskrifter eller andre innholdstyper. Du kan også gå inn på tema, eksempelvis psykisk helse og habilitering og rehabilitering. I den horisontale menyen finnes lenke til pasientinformasjon. Dette er også nyttig for helsepersonell som ønsker en mer overordnet introduksjon til diagnoser – på norsk. Det alle meste vi lenker til på Helsebiblioteket.no er åpent tilgjengelig for hele befolkningen. Noe innhold er forbeholdt helsepersonell og for å få tilgang til dette innholdet, må du logge inn. Brukere som går til sidene fra en undervisningsinstitusjon eller et sykehus blir som regel automatisk logget inn. Andre brukere, samt de som ønsker å benytte tjenesten hjemmefra, må opprette brukernavn og passord. Dette er enkelt og gratis – følg lenken «Ny bruker» oppe til høyre på forsiden. Står du fast kan du kontakte brukerstøtte på redaksjonen@helsebiblioteket.no eller på telefon 464 00 486. Tjenesten er betjent mandag til fredag på dagtid. Dersom du vil ha hjelp til å søke og ikke har tilgang til bibliotek der du jobber eller studerer kan du kontakte Søketjenesten – les mer på http://www.helsebiblioteket.no/soketjenesten
Her finner du Helsebiblioteket.no