Topp meny

Sammenslåing – helt eller bare litt?

I desember kom sluttrapporten fra fase 1 i UHRs Sosialfagprosjekt. Prosjektgruppen ser for seg tre framtidsscenarioer: Enten full sammenslåing av BSV-utdanningene med spesialisering på masternivå, eller delvis sammenslåing gjennom økt innslag av felleselementer. Eventuelt full sammenslåing av barnevernspedagog- og sosionomutdanning på en side, utvikling av en mer helsefaglig miljøterapeutisk vernepleierutdanning på andre.

I kjølvannet av Melding til Stortinget 13 (2011-2012) Utdanning for Velferd ble det satt i gang flere prosjekter. Ett var Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet), som Universitets- og høgskolerådet (UHR) utførte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Vernepleierportalen har berørt Sosialfagprosjektet i flere tidligere saker: Ti visjoner om fremtidens vernepleier, og Hva betyr det at vernepleiere jobber helhetlig? og Vernepleierens sammenvevde kompetanse

Spørsmålene som Sosialfagprosjektet skulle belyse dreide seg om hvordan begrepet ”sosialfaglig kompetanse” kan forstås, hva som utgjør de sosialfaglige felleselementene i BSV-utdanningene, og forholdet mellom felles sosialfaglige og profesjonsspesifikke elementer i hver utdanning. Noe av bakgrunnen var det søkelyset som Meld. St. 13 satte på utdanningenes relevans: I hvilket grad svarer velferdsutdanningenes innhold til behovet for kompetanse i de ulike tjenestene de skal utdanne folk til

Siden oppstarten våren 2013 har Sosialfagprosjektet både vært

  • en forskningsdrevet prosess, der f eks Senter for Profesjonsstudier (Høgskolen i Oslo og Akershus) har gjennomført flere oppdrag,
  • en utdanningsdrevet prosess, der alle høgskolene har hatt tverrprofesjonelle lokale arbeidsgrupper i sving, og
  • en forankringsprosess, der det ble etablert et dialogforum for representanter for utdanninger, direktorater, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Ut fra disse delprosessene har det kommet et omfattende skriftlig materiale, som finnes på denne nettsiden hos UHR.

I sin sluttrapport i desember har prosjektgruppen prøvd å samle noen tråder. Rapporten oppsummerer ikke alt innkommet materiale i fase 1, men den er ”likevel oppsummerende i den forstand at den, basert på noen tydelige trender i det innkomne materialet, beskriver flere mulige scenarier for den videre utviklingen av BSV-utdanningene og samspillet mellom dem, og med velferdstjenestene de kvalifiserer for” (s. 7-8).

Prosjektgruppens konklusjoner berører både universitets- og høgskolesektoren (med tanke på omstrukturering av utdanningstilbudet) og tjenestesektoren (med tanke på å skape stillingsstrukturer som svarer mer til oppgaver, ansvar og kompetansebehov). To konklusjoner som trekkes er at i fremtiden vil ikke en bachelorutdanning være nok, og at bachelor- og masternivåene bør i sammenheng både i utdanningene og i tjenestene:

”Nye og økte kompetansekrav fra tjenestene og fagmiljøene kan ikke møtes bare ved å justere innhold og organisering av dagens tre profesjonsutdanninger på bachelornivå. Til det er forventningene til mer og bedre kompetanse både i bredde og dybde for store. Innen det sosialfaglige feltet bør man derfor utvikle masternivået, samt integrere etter- og videreutdanningstilbud slik at de gir studiepoeng inn i mastergrader. Et godt utviklet mastertilbud vil representere spesialisering og praktisk kompetanse basert på vitenskapelig og teoretisk modenhet hos kandidaten. En fullført master bør således munne ut i økt handlingskompetanse innen spesialiseringer. Tjenestene må stimulere og støtte en slik utvikling gjennom en mer differensiert stillingsstruktur som kopler oppgaver, kompetansebehov, ansvar og lønn” (s. 2 og 26).

Gjennom vernepleierutdanningens historie har det gjentatte ganger vært reist spørsmål om den ikke bør integreres i en felles sosialarbeiderutdanning. Denne tanken har skapt betydelig motstand, noe som også nevnes i sluttrapporten i sammenheng med at det syntes vanskelig å finne felles grunn når det gjelder hva sosialfaglig kompetanse er:

”Både Dialogforums rapport, rapportene fra de 13 UH-ledete arbeidsgruppene, samt SPS-rapportene som bygger på historikken til disse utdanningene, en surveyundersøkelse av holdninger og synspunkter hos utdannerne samt andre relevante data SPS har trukket inn, viser den samme hovedtendensen: I flere av utdanningsmiljøene, og i særlig grad i fag- og profesjonsforbundet FO, er det forskjellene mellom utdanningene, mer en likhetene, som blir ansett som viktigst. Det hevdes at disse tre utdanningene er unike og komplementære. Derfor trengs alle tre, slik de er, for å sikre både bredde og kvalitet i tjenesten til brukere med sammensatte behov. Tilsynelatende like tema og problemstillinger i pensum og fagplaner behandles i en profesjonsspesifikk kontekst” (s. 9).

Under overskriften Profesjonsproteksjonisme kommenteres det: ”Basert på det innkomne materialet og alle diskusjonene som prosjektet har utløst, må prosjektgruppen konkludere med at bruken av begrep som sosialfaglig kompetanse og sosialfaglige felleselementer ikke ga den åpne og kritiske diskusjonen mellom utdanningene som var intensjonen” (s. 10).

Rapporten går videre til å diskutere utdannerne i BSV-utdanningene. Noe av det som trekkes frem er at utdannerne kjennetegnes av høy alder, at det i gjennomsnitt er 12-17 siden de selv utøvde faget i yrkesfeltet, og i stor grad selv er tilfredse med utdanningene slik de nå er utformet.  På grunnlag av det stiller prosjektgruppen noen spisse spørsmål:

”Når det har gått minst 12 år siden man selv praktiserte yrket utdanningen kvalifiserer til, gir det grunn til å stille spørsmål om hvor relevant denne erfaringen er for å sikre kvalitet og relevans i dagens utdanninger? Profesjonsforankringen er der, profesjonsidentiteten er der – men kan egen praksiserfaring gå ut på dato? Hvordan sikrer utdanningene at underviserne holder seg oppdatert på ny kunnskap og ny praksis i et praksisfelt de ikke har nærkontakt med? Hva er nok kontakt?” (s. 13).

Universitets- og høgskolesektoren formanes til å ”sikre at BSV-utdanningene og andre profesjonsutdanninger med de samme kjennetegnene, drøfter sin framtidige rolle og profil, og forbereder det generasjons- og tidskiftet som allerede er i gang” (s. 14). I forhold til å fornye og aktualisere utdanningene beskrives det som en grunnleggende utfordring for både utdanningsinstitusjoner og tjenester at ”utdanningsinstitusjonene tenderer mot en overdreven positiv vurdering av egen kapasitet til å være på høyde med forskningen på feltet og utviklingstrekk og reformer i tjenestene” (s. 17).

Fra sluttrapportens konklusjon på side 2-3: ”Denne første, utforskende fasen av Sosialfagprosjektet har gitt et rikt materiale som, etter prosjektgruppens mening, synligjør to mulige hovedretninger for det videre samarbeidet om innretting av og innhold i morgendagens utdanninger av sosialarbeidere. Det er da viktig å understreke at begge utviklingsretningene er avhengig av en tydeligere avklaring og konkretisering av helse- og velferdstjenestenes kompetansebehov, og en mer differensiert stillingsstruktur basert på kopling av oppgaver, ansvar og kompetansenivå:

a) Den faglige tredelingen av BSV-utdanningene på bachelornivå åpner for et økt innslag av felleselementer i utdanningsløpene slik at grunnkompetansen i sosialarbeiderutdanningene sikres. Samtidig åpnes det opp for faglige fordypninger knytet til arbeids- og livsområder som ytterligere utvikles gjennom spesialiseringer på masternivå.

b) Det dannes en ny og overgripende profesjonsutdanning for sosialarbeidere med en felles bachelorutdanning som plattform, men hvor studentene gjennom valgfag kan innrette seg mot en kompetanseheving og spesialisering på videreutdannings- og masternivå som møter behovet for spisskompetanse i sosialt arbeid på tvers av tjenester, sektorer og nivåer. 

Alternativt kan man tenke seg at utviklingstrekk i tjenestenes organisering og rekruttering gir grunnlag for å vurdere om vernepleierutdanningene bør skilles mer ut fra en slik felles grunndisiplin i sosialt arbeid, og heller gis en tydeligere og mer omfattende helsefaglig og miljøterapeutisk profil”.

Her kan du lese prosjektgruppens sluttrapport

,